Vi har vært i fosterhjem i tre måneder nå. Siden vi var blitt sultet, har vi kun spist høy nesten hele denne perioden, men nå har vi begynt å få litt pellets også. Bare litt, men det går bra, og vi elsker det. Vi løper mot deg når du skal servere. Vi har sakte men sikkert gått opp i vekt begge to, og veterinæren var så fornøyd at vi nylig ble kastrerte også.

Til tross for at vi ikke ble tatt så godt vare på der vi bodde før, er vi veldig tillitsfulle. Om folka kommer inn på rommet vårt og setter seg ned, kommer vi gjerne bort og snuser.

Lene er den som er mest rolig og opptatt av menneskene. Hun kan til og med sette seg til rette og vente på å få kos. Det synes jeg er litt spesielt. Jeg har det heller travelt med å få med meg alt som skjer. Men jeg er ikke skvetten jeg heller altså, og lar meg klappe om det er en pelletsbit på lur.

Vi elsker å være ute på gresset. Særlig jeg imponerer med høye sprett og lynrask løping. Vi liker også å være med på stua. Lene er mer sofagris enn meg, mens jeg snuser rundt og er mer nysgjerrig enn henne.

Men det vi liker best begge to er å ligge inntil hverandre og kose. Vi er så glade i hverandre og har opplevd mye sammen. Nå skal vi forhåpentligvis flytte til et evig hjem i lag også. Det gleder vi oss til.

Vi er begge kastrerte, ID-merket og helsesjekket til gangs.

Hilsen Lene og Larsine

Har du flere spørsmål om oss, kan du sende en mail til smadyr@dooa.no