Jeg heter Eilert Elverum og er et sted mellom 2 og 4 år gammel.
Da de snille menneskene klarte å fange meg, så var jeg så heldig å komme til et skikkelig fint fosterhjem. Det var litt skummelt i starten, men det viste seg å være skikkelig fine folk, så det tok ikke lang tid før jeg skjønte at her var det bare å ta det helt med ro.
Fosterhjemmet sier at jeg har blitt en skikkelig kosekanin. Det viser jeg ved å legge meg paddeflat med beina i alle retninger og lukke øynene når det er tid for kos. Jo mer kos, jo bedre.
Jeg elsker å utforske. Her jeg bor nå er det ikke en eneste krik eller krok jeg ikke har utforsket. Du må derfor passe på å skjule ledninger og slike ting så jeg ikke får tak i det.
Ja, også er det jo slik at der jeg opprinnelig kom fra, så sto jeg i et veldig trangt, lite bur. Da var det veldig vanskelig for meg å bevege meg slik jeg ønsket. Men nå som jeg har stor og god plass, så må jeg jo ta igjen all den tiden jeg satt så stille. Jeg elsker å klatre i stoler, hoppe rundt og løpe i sirkel rundt fosterforeldrene mine. Jeg syns det er viktig å vise frem alle ferdighetene mine nå som jeg endelig kan bruke kroppen min.
Som de fleste kaniner er jeg ekstremt matmotivert. Når jeg hører lyden av salat, lager jeg fine lykkelyder og knasker det raskt i meg. Jeg har begynt å lære meg «salatklokken», for når fosterforeldrene mine kommer hjem, så stiller jeg meg på fast plass og venter på godbiter. Her slipper de ikke unna!
Jeg er helsesjekket, kastrert og ID-merket.
Om du ønsker å vite mer om meg, send en e-post til smadyr@dooa.no
