Helpesenterets formål er å ta imot og hjelpe tamme og ville smådyr som trenger det, i tillegg til å formidle kunnskap. For de tamme dyrene vil det organiseres omplassering til nye hjem, mens de ville dyrene skal rehabiliteres tilbake til naturen.
Tamme smådyr som kaniner, marsvin, hamster og eksotiske fugler er enkelt å skaffe seg. Det er en misforståelse at de trenger lite stell og oppfølging og lever kort. Mange av disse dyrene dumpes etter en tid, eller de vanskjøttes slik at Mattilsynet griper inn og krever avvikling av dyreholdet. De kan trenge hjelp til å komme seg, og de trenger hjelp til å få et nytt hjem hvor de blir tatt ordentlig vare på. Mattilsynet har ingen egne lokaler til dette, og henvender seg I slikte tilfeller til Dyrebeskyttelsen.
Det er I dag få steder å henvende seg hvis man kommer over et vilt dyr som trenger hjelp. Med et stadig økende fokus på tap av biologisk mangfold og hvor vårt levesett er en stadig større utfordring for det ville dyrelivet, ønsker vi at det skal finnes et kjent sted det er naturlig og enkelt å henvende seg når man finner et vilt dyr i nød.
På det nåværende tidspunktet jobber vi med gjennomgangen av hvilke dyrearter vi realistisk og trygt kan hjelpe i det fremtidige senteret, med tanke på at ville dyr alltid skal settes ut i naturen igjen. Eksempler på dyrearter vi anser som aktuelle er flaggermus, piggsvin, ekorn, hare, oter, rev, noen fuglearter og kanskje reptiler som f.eks salamender. Utviklingen av senteret vil skje i god dialog med Mattilsynet og Miljødirektoratet.
Hjelpesenteret skal i tillegg være et sted for kompetanse og råd. Der skal man få svar på hva man skal gjøre, enten det er å komme med dyret, eller det er å la naturen gå sin gang eller noe i mellom. Det er et mål å drive generell opplysning om hold av tamme smådyr og formidle kunnskap om de ville dyrene senteret kan hjelpe. Vi ser på muligheter for formidling både spesielt tilpasset barn og unge, og til alle andre. Dette informasjonsarbeidet vil også kunne skje igjennom digitale løsninger.
Det er viktig at senteret ikke framstår som et besøkssenter, men i første rekke som et konkret hjelpesenter. Hjelpesenteret skal være lett tilgjengelig for gående og andre myke trafikanter som ikke er avhengige av privatbil.
I arbeidet med realiseringen av hjelpesenteret er det lagt vekt på å tilpasse bygget de lokale omgivelsene. Det er derfor et ønske om en dempet bygning på ikke mer enn to etasjer og som samtidig har en plan for stedegen tilpasset vegetasjon.
